Dette er et tema jeg har tenkt lenge på og som jeg har hatt lyst til å si noe om. Det er muligens et ganske omstritt og touchi tema dette med kosthold og ernæring og hva som skal fungere for deg, hva som skal fungere for meg og hva som skal fungere for resten av befolkningen. Jeg ønsker ikke å provosere noen eller tråkke på noen, men jeg ønsker å å sette lys på det likevel.

Jeg har skrevet et par utkast til dette for også å prøve å formulere meg riktig. Og det er ikke alltid like lett. Jeg bestemte meg derfor for å sende en mail, en forespørsel til Pål Jåbekk som jeg anser som en fantastisk dyktig skribent, en dyktig fagperson og et herlig menneske- for å forhøre meg om han hadde noe å utsette eller legge til på det jeg til da hadde skrevet. Og gleden min ble stor da han ga meg positiv tilbakemelding og samtidig la ved noen punkter, samt et utdrag fra boken hans, som jeg forøvrig anbefaler alle å kjøpe, «Helt naturlig mat og trening». 

Her kommer innlegget: OBS! Veldig langt!

Mulig dette blir å sette det litt på spissen- men likevel så er det en sannhet i det- Jeg er ikke ute etter å hetse noen på noen som helst måte, men som med så mange andre kostveiledere/ernæringsfysiologer/ leger, helsepersonell osv så vil jeg påstå at også jeg, er ute etter å kunne opplyse, gi råd, hjelpe og veilede mennesker til å få det best mulig med seg selv både mentalt og fysisk. Og et lurt sted kan være å starte med å se på kostholdet i flere sammenhenger.

Ja jeg er enig i at vi må finne ut det som passer for vår kropp. Og med det betyr dette mange års kunnskap, prøving, feiling og informasjon. Og hva er den rette informasjonen? Desverre er det sånn at den vanlige mann i gata blir kjempeforvirret av alt som sies på ulike helserelaterte arena, media, blogger osv. Og tro meg- vi som er utdannet blir også meget forvirret og usikre i blant. Men vi har i det minste mulighet til å finne ut mer og få mer kunnskap, og høre med andre kunnskapsrike mennesker i vårt fagfelt.

Jeg blir litt småredd når jeg stadig leser om (friske?) mennesker/eksperter som skriver noe som “ det er mengden det kommer ann på”. ”Det finnes ikke ja og nei mat”, ”du må jo kose deg litt”, osv Og dette er som jeg tror, skrevet og uttalt i beste mening. Men likevel, likevel sitter jeg igjen med en følelse av at noe kanskje kan være og føles feil for flere mennesker som prøver å leve etter disse påstandene.

Noen ganger og i flere tilfeller tror jeg rett og slett ikke at det er lurt for kroppen med «litt av alt”- FORDI, og her kommer muligens et tema mange kan diskutere opp og ned, men jeg prøver å forklare likevel: Noen mennesker blir faktisk døende av å innta en halv nøtt eller mindre! Tenk det! Eller de blir så syke av at den samme kniven som ble brukt til å smøre en brødskive med gluten- at de blir liggende en hel dag med smerter. Jeg har ei venninne og hun ble faktisk dårlig/syk av en shampo som inneholdt hvetemel/gluten (!!!), det finnes mennesker som blir syke av å lukte fiskelukta!

Kanskje du nå tenker at; ”ja men dette er jo mennesker som har allergier eller som er syke”? Og jeg skjønner at du tenker dette. Jeg har også tenkt det. I mange år.

Men likevel har jeg skjønt at noe har vært riv ruskende galt med kroppen min når jeg har gjort alt som jeg har blitt fortalt og likevel ikke fått en frisk eller sunn kropp (dette har jeg skrevet om her  og her. Ganske frustrerende! Kan det da hende, at en kropp med for høyt blodsukker over lengre tid, høyt insulinnivå over lengre tid- også vil kunne reagere negativt på 1/4 eple? 1/2 dl melk? 1/2 bolle? 2 ss ris? 2 brødskiver? Kroppen din kan reagere negativt både utvendig (ved å gå opp/ned i vekt, uren hud, dårlige negler, flisete hår, kløe osv) og innvendig (mage-tarmproblemer, muskelplager, nyre og lever problemer osv). Og høyt blodsukker og høyt insulin nivå skjer inne i kroppen, sant? Og dette igjen gir betennelser i kroppen samt at for mye insulin lagrer mer og mer fett. Når man da stadig tar ”litt av alt”, gjerne flere ganger om dagen, flere ganger i uka, flere ganger i måneden, år etter år- ja da kanskje det ikke blir en god og frisk og sunn kropp til slutt likevel?

Ser dere poenget mitt?

Jeg får negative symptomer som gjør meg trøtt, sliten, kvalm, oppblåst, jeg klør over hele kroppen, jeg binder vann, jeg får lavt blodsukker, jeg craver osv. Er ikke dette også noe vi bør ta hensyn til for å få et velvære? Er det mindre lov å fortelle at man ikke ønsker sukker/hvetemel enn å fortelle at man faktisk er allergisk?

Jeg håper virkelig at dere ikke mistforstår meg helt og jeg håper igjen at dere ser et poeng med dette innlegget. Og jeg VET at det på den ene siden er forskjell på syke og friske mennesker. Men vi med allergi er egentlig ikke så syke heller. Vi kan bli nokså friske faktisk- ved bare å eliminere det som faktisk gjør oss dårlige og gir oss negative symptomer.

Er det da greit å si at: “Litt av alt” er ikke alltid like klokt- likevel? 

Her kommer et utdrag fra boken til Pål Jåbekk som jeg fikk tilsendt og som jeg var så heldig å få legge ut der han har poengtert noe av det samme:

«Et annet hinder i vår søken etter best mulig helse er troen på den gylne middelvei. Sjelden har en så unyttig tanke fått så god grobunn. Det er selvfølgelig naturlig at vi ønsker å velge en mellomting mellom det som kan fremstå som to onder. Hvis vi for eksempel får høre at både fett og karbohydrater er usunt, velger vi litt fett og litt karbohydrater. Det må da være trygt?

Men dessverre er det ikke riktig sånn verden fungerer. Den er ikke bygd opp rundt et menneskeskapt prinsipp, uansett hvor mye vi skulle like dette prinsippet. Sannheten er at noe som blir ansett som en ekstrem ytterkant like gjerne kan være det beste alternativet, og den gylne middelvei vil da være en langt dårligere vei. Dette er selvfølgelig, som så mye annet, et spørsmål om perspektiv. Mange vil si at fem om dagen, 60 % karbohydrater og en masse fullkorn høres ekstremt ut, i negativ forstand. For andre vil det høres ekstremt ut å ikke spise korn i det hele tatt. Men hvis korn virker negativt på kroppen, har det fint lite å si om det føles voldsomt ut å fjerne det fra kosten. Troen på at alt kan inntas med måte, vil da fortsatt føre til langt større negative effekter enn det som fremstår som den ekstreme løsningen.

Det er forståelig at faglige uenigheter i media kan gjøre oss oppgitte og rådløse, og da blir ofte løsningen en gyllen middelvei, en vei som kan være så langt fra det optimale at resultatene uteblir. «Alt med måte» er garantert ikke en god rettesnor for å finne svaret på hva som gir god helse. Når ernæringsterapeuter sier at den gylne middelvei er den beste veien til god helse, så bør vi lukke ørene. Litt sykdom er ikke bedre enn ingen sykdom. Optimal kost er optimal kost, helt uavhengig av våre følelser eller preferanser.»

Pål Jåbekk har også en blogg på norsk og en blogg på engelsk som absolutt er verdt å sjekke ut.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese. 

Positive tanker gir positive resultater

This is a topic that I have been thinking of for a long timet and which I ‘ve wanted to say something about. Diet and nutrition is a pretty controversial and touchi topic. What will work for you , what works for me and what will work for the rest of the population. I do not want to provoke anyone or step on anyone, but I want to put lights on it anyway .