STATSBORGER ! Kødder du?!?

Det var min første reaksjon da jeg i 2009 skulle til Roma med jobben min. Jeg skulle søke om Helsetrygdekort på nett men fikk avslag. Og beskjeden var: «du må være norsk statsborger for å få retten til helsetrygdekort (tidligere E- 111 skjema). Først trodde jeg det var noe feil med systemet. Så ringte jeg inn til diverse innstanser for å få ordnet opp med Helsetrygdekort. Jaggu var det ikke gjort i en håndvending.

Kort historie: jeg ble adoptert fra Sør Korea i 1981. 15.juli 1981 for å være helt nøyaktig. Da landet jeg, ei tjukk lita jente på Fornebu. Alderen: 5 måneder og 12 dager ! Og fra den dagen var jeg norsk. Trodde jeg…

Som utenlandsadoptert til Norge får vi norske foreldre, norsk familie og norske venner. Vi får rett og slett muligheten til å få et fantastisk liv i et land som har nesten alt. Og jeg har hatt en super oppvekst med mine fantastiske foreldre, to yngre norskfødte brødre og med de utfordringer det er å skulle være barn og ungdom. Ikke noe mer enn det. At jeg har et etnisk utenlandsk utseende har aldri egentlig vært noe stort problem for meg. Jeg har aldri blitt mobbet og jeg har alltid klart å ha litt galgenhumor isåfall. (For du vet vel at vi både er kjøpt og betalt? T-t-tog du ann?)

Vel, litt avsporing men likevel litt forklaring, så, tilbake til statsborgerskap: Jeg har skattet til Norge i alle år, jeg har vært i utlandet med familie og venner og dermed også hatt norsk pass. Førerkortet mitt er norsk og attpåtil har jeg fått utstedt nytt pass når det gamle er utgått. Jeg tenker, at loven i hovedsak er til for skulle gjøre ting noe mer lettvint for oss som trenger det (den skal beskytte, den skal hjelpe, den skal passe på). Jeg trodde i 2009 at jeg bare kunne ringe og si som det var, at de ved et tastetrykk bare kunne rettet opp at jeg var norsk statsborger. Det var jo liksom ingen tvil om hvor jeg hørte til !?

Men jeg ble ganske sjokkert… For så lett var det ikke. Det var ingen som visste hva eller hvor eller når… hvem sin skyld var det at jeg ikke ble oppført som norsk? Foreldrene mine? Udi? Bufdir? Folkeretisteret? Ingen … !?Men hva med meg da? Jeg var innom  politistasjonen flere ganger i 2010 for å prøve å få noe hjelp. Et par ganger fikk jeg spørsmålet fra en dame som snakket gebrokkent norsk: «Er du sikker på at du er norsk? For på dataen så står det at du er født i Sør Korea- det kan ikke være riktig at du er norsk da»… Den maktesløsheten jeg følte da- er rett og slett ubeskrivelig. Der stod jeg. Så norsk som alle andre nordmenn ( mer norsk enn dama i skranken ), snakker flytende stavangersk, kjenner ikke til noe som har med Sør- Korea å gjøre- men blir tatt for å nesten lyve på meg å være norsk. Utseendemessig hadde jeg ingenting å stille opp med. For strengt tatt så vet både jeg og alle andre som kjenner meg at jeg ser asiatisk ut. Bom. Fakta ! Jeg måtte søke UDI om å bli norsk statsborger !

Nå kan jeg le litt av det samtidig som jeg blir ganske oppgitt.  Vel, i januar 2011 fikk jeg godkjent startsborgerskap hvor jeg fikk gratulasjonspost fra UDI med brosjyrer og diplom. En prosess som i utgangspunktet kan ta i over 10 mnd å få godkjent. Phu… !

Grunnen til at jeg skriver denne posten i dag er vel egentlig fordi jeg plutselig kom til å tenke på en ting: Står det nå i papirene at jeg har vært statsborger siden 1981 eller 2011? Jeg ringte UDI og Folkeregisteret. Det stemmer, jeg står som statsborger fra 2011. Hva skjer da med opptjening av pensjon? Hva skjer da om jeg trenger å søke NAV om bistand som krever at jeg har vært norsk statsborger i mer enn 5 år? Får jeg avslag da? Det kom flere spørsmål til hodet mitt… og flere tanker… ! Og det er like greit å ordne opp i det nå. Men rett skal muligens være rett…

I tillegg tenker jeg at det kanskje kan være en litt viktig sak å sette litt lys på?

Som utenlandsadoptert vet jeg at flere opplever ubehageligheter ved det å ikke se etnisk norsk ut. Jeg skrev også en bacheloroppgave (sosionomstudiet) i år med tema: «Utenlandsadoptertes annerledeshet i Norge. Hvordan påvirker det deres selvoppfatning og identitet at de har et etnisk utenlandsk utseende?» Et spennende og interessant tema der jeg lærte mer om noen av mine tanker og reaksjonsmønstre. Men hvor jeg også innså at vi alle er forskjellige. Vi har ulik oppfatning av å være adoptert og vi har ulike opplevelser av å bo i Norge ved å være adoptert og se annerledes ut.

Men igjen, tilbake til min tanke i dag. Nå må jeg igjen finne ut av, muligens rote rundt i papirmøljen, snakke med flere instanser for å få «min rett» og få tilbakedatert statsborgerskapet til 1981. Folkeregisteret er på saken, men den hyggelig damen jeg snakket med hadde aldri hørt om dette før så spørsmålet er sendt videre. Desverre tror jeg ikke  at loven denne gangen heller lar det bli med et lite tastetrykk som gjør meg levende norsk fra 1981…. !

Takk for at du leste ❤ !

Rock this day !

Følg meg gjerne på snap: positivtfordeg, instagram: camillayong og positivtfordeg_no