… så er man desverre ikke forberedt.

Dette innlegget er mye mer privat enn det jeg pleier å legge ut her- men jeg syns det er så viktig og også noen ganger vise at jeg, til tross for at blogg, instagram og snap ofte bare dreier seg om meg, min treningsglede og min mathelse, så er det viktigste i mitt liv, at jeg er en mamma ❤ !

Situasjoner man (heldigvis, eller uheldigvis) ikke kan forutse kan oppstå. Denne uka skjedde det med min datter på 10 år. Jeg var akkurat kommet meg til jobb og var klar for å starte dagen da min samboer (som jobber på samme sted) kom småløpende ut for å fortelle meg at vår datter hadde falt på sykkelen på vei til skolen og hun trodde hun hadde brukket noe… ! Småredd, stresset og noe irritert over at «det tar tid» å komme seg til dit hvor hun var- kjørte jeg avgårde. Desto mer man får tid til å tenke, desto mer ser man for seg- og ikke av det positive slaget. Men jeg fikk ringt henne og fikk bekreftet at hun både var ved bevissthet og i stand til å fortelle hvor hun var og hvordan hun hadde det. Litt trøblete var det med kommunikasjonen oss imellom ifht hvor på skoleveien hun var. Jeg ble noe mer stresset og datteren min likeså. Heldigvis hadde hun en god skolevenninne ved sin side og jeg fant frem til slutt (med hjerte i halsen !)

Hun hadde bokstavelig talt stupt over sykkelen da hun trykket inn forbremsen. Med tung sekk og gymbag ble nok fallet noe tyngre og sykkelen landet oppå henne. Da jeg så håndleddet holdt jeg på å miste pusten. Det så IKKE bra ut (i et mammahjertets øyne) ❤ ! Ellers var alt på plass- takk og lov !

Men for ei tapper jente, oh my ! Vi kom oss ned på akutten- omsider, etter å ha vært rimelig irritert og stressa på både en småsur og ikke- særlig -imøtekommende dame på legevakten (da de hadde stengt, noe jeg ikke hadde tenkt på), og mulighetene for parkering som er = null. Altså, når man har noe man selv tenker er akutt, så er parkering og bøter det siste jeg vil tenke på!

Heldigvis hadde ikke datteren min store smerter (merkelig nok!) så derfor var nok pulsen min noe roligere enn den hadde vært dersom blod, snørr og tårer hadde sprutet !

Lang historie kort: Alt gikk flott etter at vi kom til akutten. Det ble noen timer med legebesøk, røntgen, bedøvelse,  «dra på plass håndleddet», tilbake til røntgen og så hjem. Heldigvis ble det operasjon av håndleddet dagen etter fallet der (hennes) verdens beste pappa var med (jeg dro ned etter jobb). Hun er fortsatt både sterk, positiv og tapper ! Så stolt jeg er ! Fremover blir ikke ukene like mobile for henne da sykkel, gym og fotball må legges på is- meeen at hun er ved godt mot og vil tilbake ASAP, DET er det ingen tvil om !

K L E M ❤ fra meg- som mamma !

Følg meg gjerne på snap: positivtfordeg /instagram: camillayong og positivtfordeg_no